Topp Tur
Opp fra heisen
Frikjøre: v å kjøre når og hvor man vil.
Det er det det hele handler om. Man kan, igrunn sette seg på sykkelen hvor som helst eller når som helst og ha det gøy. Hender det at vi glemmer dette? Vi drar dit vi får beskjed at det er kult. Tar heisen opp til starten på løypa som the man vil at vi skal kjøre, the man, man, ikke la han bestemme! Hehe, kanskje ikke så ille, men det er et poeng, er det frikjøring når man kjører samme løypa som man alltid gjør?
Det beste jeg vet er å dundre ned en løype jeg aldri har kjørt før, å gi bånn gass selv om man ikke vet hva som er rundt neste sving, eller over neste krøn. Ikke misforstå, jeg elsker også ferdig preppererte løyper, doseringer, tables og boxes, men det er det lille ekstra der du ikke er ehlt sikker på at svingen hooker ordentlig opp med neste sving. Det er da man virkelig må konsentrere for å komme frem.
Min første topp-tur var på ski med venner på Hemsedal, vi gikk opp til “Radio-hytta”fra toppen av heisen og kjørte en annen vei ned til bunnen enn de fleste andre. Vi fikk den beste snøen og kom oss unna mengden. Jeg husker jeg sammenlignet det med å sykle til toppen av bakken og dundre ned andre siden sånn som jeg gjorde i gamle dagene. Bortsett fra at sykler man kan sykle oppover med er ikke så gøy å dundre nedover med. Ikke så gøy som min utfor rig. I fjor sommer fikk jeg impuls av å gå til toppen av Mt.Cherry fra heisen. Jeg slengte sykkelen opp på ryggen og begynte å gå. Det var 37 varmegrader og jeg hadde ikke en gang vann med meg, men etter 15 minutter var jeg på toppen. Jeg sto der og forsto uttrykket “on top of the world!”
Turen ned var alt det freeride handler om, naturlge doseringer, gaps, drops og fart.
Så neste gang du går av heisen, se opp før du ser ned. R.
Clean superman seatgrab
